Jeg driter i hvor Stein Erik Hagen bor!
Det er pengene hans jeg gjerne skulle beholdt i Norge.
Stein Erik Hagen er sikkert en hyggelig fyr. Jeg har aldri møtt ham, men det står stor respekt av den jobben han har gjort, og det han har fått til. Jeg blir alltid imponert over noen som starter med to tomme hender, men med tro på seg selv, og som ender opp med å nå målene de setter seg.
Men mannen Stein Erik Hagen må jeg innrømme at jeg ikke tenker så mye på. Han virker oppegående, og det er definitivt ikke synd på ham. Venstresidens angrep på Hagen bærer deriomt preg av å handle om ham som person. Da er det klart de havner i et merkelig dilemma når han nå sier at han ikke flytter alikevel. Det er barna som tar med seg pengene hans og flytter istedenfor.
SU har sagt at de vil kjøpe flybillett til Hagen når han reiser. Nå må de tydeligvis ut med fire billetter istedenfor. Men hvorfor kommer sender de ikke flybilletter til Olav Thon? Eller Kjell Inge Røkke for den saks skyld? Jeg tror det kommer av at de er "bedre" milliardærer enn Hagen i venstresidens øyne. De kritiserer ikke regjeringen. Og Thon kan i alle fall ikke sies å vise frem rikdommen sin på en ekstravagant måte. Røkke stemmer så gar på Arbeiderpartiet.
Problemet er uansett ikke hvor Hagen får posten sin. Problemet er at store mengder kapital flytter ut av landet fordi vi taper mot de landene vi konkurrerer med. Det er for lite attraktivt å beholde eiereskapet i Norge, og de eneste som sitter igjen med svarteper er norske lønnsmottakere fordi det blir færre jobber, og den norske velferdsstaten fordi det blir lavere skatteinntekter. Dette mener tydeligvis venstresiden er helt greit.
Det rareste med Norge er at ingen blir sure dersom du blir rik på å spille fotball eller er god til å sykle langt på kort tid. Det er først når du skaper verdier gjennom bedrifter at skjeldsordene hagler. Jeg skulle ønske vi hadde en regjering som så at verdier må skapes før de kan fordeles. 14. september kan det bli en realitet igjen.
Permalink
Del med andreFlertallstyranniet
Interesseorganisasjoner har en tendens til å vise til at flertallet støtter saken deres. Hva så?
I går var jeg på en pressekonferanse om tobakk hos Legeforeningen. De viste til en undersøkelse som bekrefter at flertallet i befolkningen støtter å øke aldersgrensen på tobakk til 20 år og å redusere antallet utsalgssteder. Og konklusjonen deres var dermed: Du MÅ være for dette fordi flertallet i folket er for det.
Denne logikken oppmuntrer naturligvis til et flertallsdiktatur jeg ikke håper politikerne i Norge bøyer av for. For å ta saken først: Å øke aldersgrensen til 20 år er helt absurd. Det går ikke an å si at som 18 - åring kan du sitte på Stortinget og lage lover, du kan gifte deg, du kan stemme ved valg og du kan sendes i krigen. Men å ta deg en røyk?? Å nei! DER går grensen i samfunnet. Dette er også årsaken til at jeg prinsipielt er imot 20 - årsgrense på sprit. En del av å bli myndig er også å få ta ansvar for sitt eget liv, og ja: også kunne ta dumme valg innenfor loven.
Selv om et flertall i befolkningen er tilhengere av en sak, er det en del prinsipielle og ideologiske avveininger politikere må ta. En undersøkelse viste for eksempel at et stort flertall i folket støtter aktiv dødshjelp. Skal dermed alle politikere forkaste sine prinsipper og ikke ta denne vanskelige debatten? Et flertall i folket støtter også oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Men et flertall i Lofoten og Vesterålen er imot. Så hvem skal vi lytte til? Et flertall støtter også FrPs rovdyrpolitikk, er imot eiendomskatt, mener dyrevernloven bør innskjerpes, støtter strengere motorferdselsregler, er for å pålegge kommunene å ha en fysioterapitjeneste for å nevne noe. Mitt poeng er ganske enkelt at det ikke er alt flertallet er for som man dermed bør gjøre.
Et demokrati som alltid baserer seg på at flertallet skal bestemme, blir et diktatur om ikke mindretallet har noen grunnleggende rettigheter. Det er bare å se til f.eks Venezuela. Der har Hugo Chavèz flertallet i ryggen, men det gir ham ingen rett til å krenke mindretallets rett til å ytre seg eller drive aktiv opposisjonspolitikk. Og det finnes mange og til dels skremmende eksempler på at man har lent seg tilbake og vist til "flertallet" når menneskerettigheter blir brutt.
Jeg kommer til å jobbe hver eneste dag for å sikre et nytt flertall på Stortinget til høsten. Men jeg forventer ikke at AP dermed skal bli et borgerlig parti fordi flertallet stemte slik. Derfor tar jeg også målingene fra diverse interesseorganisasjoner med en liten klype salt.
LO i lomma på Ap
LO er en del av Arbeiderpartiet og ikke en interesseorganisasjon for sine medlemmer.
I 1984 hadde LO en enorm banner på Youngstorget hvor det sto: 60 000 ledige, Willoch må gå! Vi har ikke sett, og kommer heller ikke til å se, noen banner hvor det står 100 000 ledige, Stoltenberg må gå! Ikke fordi ikke det er 40 000 flere ledige i dag enn under Willoch, men fordi Stoltenberg er fra Ap, mens Willoch var fra Høyre.
Det er egentlig ganske oppsiktsvekkende! LO er en arbeidstakerorganisasjon som mener de er der for medlemmene sine, og for å bedre vilkårene for arbeidstakere i Norge. Og ære være dem for det. Men de har glemt et veldig stort "HVIS." De står på krava for medlemmene HVIS det er en statsminister fra Høyre, men ikke om han er fra Ap. De er veldig opptatt av å bekjempe ledigheten HVIS det er blå og ikke røde partier som styrer landet. Er det røde partier, får man heller gå litt stille i dørene så kanskje LO-lederen får danse med statsministerens kone på Ap-landsmøtet.
Nå er det selvsagt ingen som får sjokk av at LO har tette bånd til Arbeiderpartiet. Alle millionene som renner inn i valgkampkassa til Raymond Johansen vitner jo om det, i likhet med at LO har fått flere plasser i Ap sitt sentralstyre tilbake. Og jeg ser til og med faren for å fremstå som en litt sur Høyremann som drar opp en velkjent utskjelling av en gammel sak. LO må selvsagt gi penger til hvem de vil, og sentralstyreplassene i Ap er så vidt jeg vet ikke regulert ved lov.
Men hva skjer med medlemmenes rettigheter i LO når båndene blir så tette? Jo, landets største arbeidstakerorganisasjon behandler regjeringen alt for pent. Man velger å legge kampsakene til side for ha et godt forhold til et bestemt parti. Det er ikke vanskelig å se for seg hvordan LO-lederen og strategene i Ap stikker hodene sammen for å komme frem til en god måte å rakke ned på høyresidens håndtering av finanskrisen, og å snakke om regjeringens fortreffelighet. De gjør det ikke fordi det er riktig, men fordi det kan få Ap opp på gallupen. Og mens de sitter der i Folkets Hus nærmer ledigheten seg 120 000...
For noen år siden sa alle at Jens var puddelen til Valla. Nå ser det ut som det er Stoltenberg som har fått seg ny hund.
Snakk om politikk!
12
Sponheims ego kan flytte fjell
3
Norges slemmeste parti?
10
Feige sosialister
7
KrF liker ikke homofile
19
Trist byrådsbrudd i Bergen
2
Mens vi venter på noen andre.
10
Blå og farlige!
2
Skatt er et verdispørsmål
9
